Sonntag, 5. April 2015

Russ

Es geht um Latzhosen, Mützen, Kronenkorken und Sex, aber auch um die Farben rot und blau.
Wer mehr darüber wissen will, lese diesen Artikel oder sein Pendant in der eigenen Heimatsprache. So viel sei verraten: Es findet sich weder in der Originalsprache noch in der uns nächstliegenden unter Russ
Russ [...] er i Norge betegnelsen på feiringen for avgangselever på videregående skole. Den bygger dels på endansk tradisjon hvor elevene som avslutter videregående skole kaller seg russ, og markerer dette med en feiring. En markering av fullført gymnasium fins mange steder i verden, men den norske feiringen er i høy grad særegen. Skikkene omfatter blant annet russekro, russerevy og russeavis (som utgis og selges 17. mai). Tradisjonelt har det vært såkalterødruss, det vil si elever med examen artium fra gymnas (i dag studiespesialisering), og blåruss, det vil si elever frahandelsgymnas (i dag studiespesialisering med økonomi). Flere ukers feiring topper seg ofte opp mot og avsluttes pånasjonaldagen 17. mai da det mange steder er egne russetog etter barnetoget. Russeaktivitetene arrangeres ikke av skolene, men av elevene selv. I alt omkring 42 000 ungdommer er avgangselever ved norske videregående skoler hvert år.

Historie

Etymologi og bakgrunn

Russemarkeringene har røtter tilbake til 1700-tallet. Da fantes det ikke universitet i Norge, og nordmenn måtte studere i ved Københavns Universitet (Universitas Hafniensis) i Danmark.
For å få tilgang til universitetsstudiene, måtte studentene bestå en examen artium. Når eksamenen var over, fikk de et horn festet i pannen og ble gjort narr av av eldre studenter. Siden, når resultatene var klare, var studentene med på en seremoni kalt examen depositionis på latin, hvor de ble stilt foran eksaminatoren. Hvis de hadde klart prøven, ble hornet fjernet som et tegn på visdom og at villdyret i dem var borte. Etter dette kunne studentene med rette kalle seg studenter. Ordet russ skal være en forkortelse for det latinske navnet på denne handlingen, cornua depositurus, som betyr «å legge av seg hornene».
Den norsk-danske forfatteren Ludvig Holberg skreiv i sitt berømte skuespill Erasmus Montanus fra 1722 følgende: Der er kommen profecto en hob Russer til Kiøbenhavn. – Hvad mon Russen nu vil bestille her igien? – Det er ikke Moscoviter, Jeppe Berg! Det er unge Studentere, som man kalder Russer.
Selv om studentfeiringen i Danmark og Sverige i dag praktiseres mer spredt enn norsk russefeiring, har ulike markeringer i Norden og ellers i Europa altså lange og sterke tradisjoner. Selve feiringen kan ha hatt flere årsaker. Det var nok dels et generelt ønske blant studentene å feste sammen med kamerater, og dels et behov for å markere en milepæl i et krevende studieløp der en bestått examen artium var en prestasjon. Gymnasutdanningen hadde da også svært høy status i et samfunn der de aller fleste bare hadde råd til sju års skolegang.

I Norge

Den nåværende norske russetradisjonen skriver seg fra 1905, da røde russeluer først ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania Russeluene ble først kun brukt av gutter og var inspirert av tyske studenter som hadde på seg røde luer da de besøkte Norge i 1904. I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo Handelsgymnasium, en høyere skole som særlig gir undervisning i økonomi.
1979 vedtok Arbeiderparti-regjeringa å legge eksamensdagene til etter 17. mai for å dempe en for vill russefeiring og gi elevene mer tid til faglige forberedelser.
Lenge var russelue og russestokk, en enkel pinne av bambus med en farget sløyfe på, eneste utstyr for russen. Siden har det kommet egne klær, store busser og annet, og deler av russefeiringa er i dag sterkt påvirket av kommersielle utstyrsleverandører og klesimportører.

Keine Kommentare:

Kommentar veröffentlichen

Hinweis: Nur ein Mitglied dieses Blogs kann Kommentare posten.